Hva er en DXA-skanning?
En DXA-skanning måler mengden kalk (kalsium) i knoklene ved hjelp av svake røntgenstråler.
På den måten får man et mål på beinmassen – også kalt beinmineraltetthet eller BMD (Bone Mineral Density).
Jo mer kalk det er i knoklene, desto sterkere er de.
Dersom du har én eller flere risikofaktorer for benskjørhet, kan du bli henvist til en DXA-skanning.
Dette kan gjøres på sykehus eller ved en privat klinikk.
Hvem bør ta en DXA-skanning for benskjørhet?
For kvinner etter overgangsalderen og menn over 50 år som har minst én av risikofaktorene nedenfor, er det relevant å snakke med lege om å bli undersøkt for benskjørhet og få utført en DXA-skanning:
🔹 Lavenergibrudd
Dersom du har opplevd beinbrudd i situasjoner der man normalt ikke ville fått det – for eksempel ved vanlig daglig aktivitet – kan det være et tegn på benskjørhet.
🔹 Høy alder
Jo eldre du blir, desto mer sannsynlig er det at du får benskjørhet.
Etter fylte 30 år mister skjelettet normalt 0,5–1 % av beinmassen per år, og for kvinner går det særlig raskt rundt overgangsalderen.
🔹 Arvelig disposisjon
Dersom foreldre, søsken, barn eller andre nære slektninger har benskjørhet, øker risikoen for at du også utvikler sykdommen.
Du kan likevel forebygge svekket beinhelse ved å leve beinsunt – selv om det finnes benskjørhet i familien.
🔹 Lav kroppsvekt
Høy og slank kroppsbygning øker risikoen for benskjørhet, spesielt hos kvinner.
Dersom BMI-en din er under 19, har du økt risiko for å utvikle sykdommen.
🔹 Tidlig overgangsalder
Hvis du har kommet i overgangsalderen før fylte 45 år, vil tapet av beinmasse starte tidligere enn normalt.
🔹 Lav fysisk aktivitet
Et stillesittende liv med lite bevegelse påvirker skjelettet negativt.
For å styrke knoklene bør du være i fysisk aktivitet minst 30 minutter om dagen.
🔹 Lavt inntak av kalsium og D-vitamin
Kalsium og D-vitamin er avgjørende for å bygge og vedlikeholde sterke bein.
Friske voksne anbefales å få i seg 800 mg kalsium daglig, samt et tilskudd på 5–10 mikrogram D-vitamin i vinterhalvåret (oktober–april).
Noen grupper bør ta D-vitamin året rundt eller i høyere dose.
Du kan lese mer om kalsium og D-vitamin under beinsunn livsstil, og beregne ditt daglige inntak i appen Min Beinkonto.
🔹 Røyking
Røyking reduserer beinstyrken og øker risikoen for benskjørhet.
Les mer under beinsunn livsstil.
🔹 Høyt alkoholinntak
Et høyt forbruk av alkohol reduserer beinmassen og øker risikoen for fall.
Helsedirektoratet anbefaler å begrense alkoholinntaket til maks 10 enheter per uke for kvinner og 14 for menn.
Les mer under beinsunn livsstil.
🔹 Spiseforstyrrelser
Tidligere spiseforstyrrelser kan ha påvirket utviklingen av beinmassen.
Da kan du ha en lavere beinmasse å tære på senere i livet.
Spiseforstyrrelser kan også føre til undervekt, som igjen øker risikoen for tap av beinmasse.
🔹 Lite sollys
Når huden utsettes for sollys, dannes D-vitamin naturlig.
Hvis du sjelden er i solen, kan D-vitaminnivået bli for lavt.
Husk samtidig å følge rådene om solbeskyttelse fra Helsedirektoratet.
🔹 Medisinsk behandling for andre sykdommer
Langvarig bruk av binyrebarkhormon-tabletter (for eksempel ved KOLS eller leddgikt) kan føre til tap av beinmasse.
Også antihormonbehandling ved brystkreft eller prostatakreft kan føre til benskjørhet.
Snakk med legen din dersom du er usikker på om medisinen du bruker kan påvirke beinhelsen.
🔹 Andre sykdommer
Benskjørhet kan oppstå som følge av andre sykdommer. Dette kalles sekundær benskjørhet.
Det gjelder særlig sykdommer som påvirker hormonsystemet – for eksempel stoffskiftesykdommer og diabetes.
Også kreft, enkelte mage- og tarmsykdommer og leddgikt kan gi økt risiko.
Spør legen din dersom du er usikker på om dette gjelder deg.
Hva viser en DXA-skanning?
Skanningen gir et mål på beinmassen din.
Resultatet vises som en T-score, som sier noe om hvor sterk eller svak beinmassen er i forhold til normalverdier.
Du kan lese mer om T-score i vår egen artikkel om dette temaet.
Vil du snakke med en spesialist på benskjørhet?
Du kan nå melde deg på en samtale med en spesialist fra OSAIA og få råd om utredning, behandling og forebygging.
Teksten er utarbeidet med utgangspunkt på anbefalinger som samsvarer med Helsedirektoratets retningslinjer for diagnostikk og behandling av benskjørhet i Norge.